400 - 500 milliarder kroner må til for at riksveiene i Norge skal få god standard. Stilles nødvendige midler til disposisjon, kan dette nås på 20 – 30 år. Rask gjennomføring krever at planleggingen effektiviseres og at det bygges lengre strekninger i sammenheng. Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor la torsdag 7. april fram sine sektorvise stamnettutredninger.

Viktig grunnlag

Disse stamnettutredningene blir viktige grunnlagsdokumenter for det videre arbeidet med Nasjonal transportplan 2014-2023 (NTP). Vegvesenets riksveiutredning vil sammen med retningslinjer fra Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet og den offentlige debatten være et viktig grunnlag for etatenes NTP-forslag, som legges fram i februar 2012.

- Riksveiutredningen er holdt på et relativt grov og overordnet nivå. Fokus er satt på problembeskrivelse, mål og strategier og behov for økonomiske ressurser. I tillegg vil pågående arbeider med ny midtdelerstrategi, og en ny kartlegging av forfallet på veinettet, få betydning for det videre arbeidet, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Store behov

- Gapet mellom dagens tilstand på veinettet og en ønsket fremtidig tilstand er stort. Basert på en grov vurdering vil store deler av riksveinettet mangle veinormalstandard ved inngangen til planperioden i 2014, sier Gustavsen.

Økonomiske rammer og utbyggingstakt

Kostnadene for å bringe riksveinettet opp til veinormalstandard anslås til 400 – 500 mrd. kroner. Det samlede potensialet for bompenger anslås til 140 mrd kroner.

Stilles nødvendige midler til disposisjon, kan hele riksveinettet bygges ut i løpet av 20 – 30 år. Rask gjennomføring krever at planleggingen effektiviseres, og at det bygges lengre strekninger i sammenheng.

Målene

Målet er å gi riksveinettet en god standard i henhold til veinormalene. I utredningen har man tatt utgangspunkt i dagens normaler - og satt fokus på hva som skal til for at riksveinettet skal tilfredsstille disse.

Slik kan riksveinettet være om 20-30 år dersom dagens veinormaler legges til grunn:

 Nettet har 1.250 km med firefelts veier - mot 540 km ved inngangen til planperioden 2014

 Trafikksikkerheten er betydelig forbedret gjennom ulike virkemiddel, særlig fokus på møte- og utforkjøringsulykker

 Riksveier utenfor byer og tettsteder med over 12.000 biler i døgnet, og med fartsgrense på 80 km/t eller mer, har fire eller flere kjørefelt og midtrekkverk. Riksveier med 8.000-12.000 biler i døgnet skal ha to kjørefelt, forbikjøringsfelt og midtrekkverk. Riksveier med 4.000-8.000 biler i døgnet har to kjørefelt med midtrekkverk eller forsterket midtoppmerking. Riksveier under 4.000 biler i døgnet skal ha en veibredde på 8,5 meter, med unntak for strekninger i kostbart og sårbart terreng, hvor det kan gis dispensasjon for smalere vei

 Minste fri høyde på riksveinettet er 4,2 meter

 Riksferjesambandene dekker behovene for trafikanter, næringsliv og samfunnet

 Det er ingen punkter på riksveinettet med høy eller middels risiko for skred. For lavrisikopunkter er det som minimum etablert gode systemer for varsling og stengning ved skredfare

 Døgnhvileplasser, rasteplasser, stopplommer og kjettingplasser er i henhold til gjeldende regelverk, samt kontrollstasjoner og -plasser som sikrer tilfredsstillende kontrollnivå.

 Gående, syklende og kollektivtrafikk har et godt tilbud langs riksveinettet

 Riksveinettet har tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming

- Skal vi kunne nå de målene som er satt er det helt avgjørende at drift og vedlikehold av veiene våre utføres på en god måte. Over tid har det utviklet seg et betydelig forfall som en følge av at bevilgningene har vært lavere enn det faktiske behovet. En betydelig prisvekst i driftskontraktene har vært med på å forsterke dette. Det er satt i gang egne utredninger for å beregne kostnadene for å ta igjen forfallet, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Veistandard og midtrekkverk

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet utreder nå Statens veivesen om det bør settes krav til midtrekkverk for veier med lavere trafikkbelastning enn 8000 kjøretøy pr. døgn. Det pågår også en viktig offentlig debatt om veistandarden mer generelt.

- Dette er en viktig debatt. Det er liten tvil om at trafikantenes krav til veistandard øker, sier vegdirektøren.

Høyere standard vil øke behovene for investeringer i riksveinettet ut over 400 – 500 milliarder kroner.

Hovedpulsårene

Riksveiene er hovedpulsårene i det overordnede nasjonale veitransportnettet. De forbinder landsdeler og regioner med hverandre og knytter Norge til utlandet – og har viktige regionale og lokale funksjoner. Riksveinettet utgjør drøye10.000 km – om lag 19 prosent av det samlede riks- og fylkesveinettet, men står for om lag 53 prosent av trafikken.

Riksveiene er spesielt viktige for tungtransporten. På dette veinettet går mer enn 60 prosent av tungtransporten.

Overordnet nivå Riksvegutredningen er basert på rutevise utredninger for de 18 riksveirutene fordelt på åtte korridorer, samt en egen sammenstilling for hovedstadsområdet. For hver av disse rutene presenteres en analyse av de langsiktlige utviklingsbehovene.

- Utredningen gjør rede for utfordringer, mål, strategier, tiltak og ressursbehov i et langsiktig perspektiv for å sikre et effektivt overordnet veinett til god nytte for næringsliv og innbyggere, samtidig som hensynet til sikkerhet, miljø og tilgjengelighet for alle er godt ivaretatt, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

De økonomiske prioriteringene mellom transportformene, strekninger og prosjekter og hvordan transportnettene kan kobles sammen, skjer i det videre arbeidet med NTP.