Tirsdag 26. oktober 2010 var MA i en åpen høring i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. Her fikk MA sammen med en del andre trafikksikkerhets- og bilorganisasjoner ført frem sine synspunkter og kommentarer i forbindelse med statsbudsjettet for neste år.

Vi i MA - rusfri trafikk og livsstil vil takke for invitasjonen til å komme hit og møte Transport- og kommunikasjonskomiteen i forbindelse med statsbudsjettet, innledet redaktør Hans-Erik Hansen MAs innlegg til komiteen ledet av Knut Arild Hardeide (KrF).

Mennesket i trafikken

Trafikkulykker er et enormt problem på verdensbasis og en av de viktigste årsakene til unaturlig død i Norge. Trafikken dreper, og den er en konstant utfordring for oss som samfunn og enkeltmennesker. De menneskelige om samfunnsmessige kostnadene er av en slik størrelse at man kunne forsvare å sette inn nær sagt enhver budsjettmessig innsats for å unngå dem.

 Norge har en lang tradisjon for å forsøke å forebygge trafikkulykker. Men fortsatt er det en lang vei igjen før målet er nådd; nullvisjonen. MA slutter seg til nullvisjonen om ingen drepte og livsvarig skadde i trafikken, og vi arbeider særskilt for å sikre alle mennesker i trafikken frihet fra risikoen for å møte medtrafikanter påvirket av alkohol, rusgifter og medikamenter.

Det kan neppe herske tvil om at det i befolkningen er stor tilslutning til arbeidet mot ruspåvirket kjøring. Dette viste for eksempel vår ungdomsorganisasjon da den for et år siden la ut en side på Facebook, som de ga navnet ”Jeg har ingen venner å miste – ikke kjør i fylla”. Pr. i dag har denne siden nesten 250.000 tilhengere. Dette er den klart største Facebook-siden i Norge.

 Trafikksikkerhet dreier seg i stor grad om reguleringer, lover og tall. Men bak tallene, all teknologien og millionene av kroner, finnes det mennesker. I de senere år har det foregått en dreining av fokus mot den menneskelige faktor innen trafikksikkerhet. Hvorfor handler vi som vi gjør, hva påvirker vår ansvarsfølelse i trafikken, hvordan handler vi best i pressede situasjoner og hva kan få oss til å endre atferd? Dette er spørsmål som ligger i kjernen av MA - rusfri trafikk og livsstils mer enn 80 års arbeid for tryggere trafikk.

 Det enkelte mennesket har et ansvar og et valg i forhold til seg selv og sine medmennesker i trafikken. Dette ansvaret forplikter den enkelte til å ta valg som ikke setter andre i fare. Det er ikke bare en bil du møter, det er et menneske. MA setter et spesielt fokus på mennesket i trafikken.

Vi henstiller til transport- og kommunikasjonskomiteen om å være med MA på å sette fokus på mennesket i trafikken, og i budsjettarbeidet og andre vedtak knyttet til vei og trafikk ha trafikksikkerhetstiltakene rettet mot trafikanter og skadeforebygging for øye.

Alkolås

Ruspåvirkning er fortsatt et stort problem i veitrafikken. Så mange som nesten hver tredje dødsulykke har rus som en medvirkende årsak. Andelen av skader må være minst tilsvarende høyt. For MA har det alltid vært viktig å få redusert den ruspåvirkede kjøringen, og vi er fast bestemt på at dersom vi skal få ned ulykkestallene må vi få på plass alkolås i overskuelig framtid.

 Vi i MA vil hevde at det i dag er liten entusiasme hos myndighetene for bruk av alkolås som et viktig virkemiddel i arbeidet for bedre trafikksikkerhet. Vi støtter fullt opp om det forslag som nå foreligger om å bruke alkolås i stedet for inndragning av føreretten ved promilledommer. Men MA mener at dette må være et første skritt i retning av å innføre alkolås i alle nye biler og i offentlig kommunikasjon, som for eksempel skolebusser.

 Imidlertid er det få, om ingen, signaler fra myndigheter eller politikere om å gå videre med å få innført alkolås. Norge er i ferd med å bli en sinke i denne sammenheng. Flere land i Europa ligger foran langt oss, spesielt Sverige. Der er det i dag rundt 75.000 alkolåser i bruk, mens vi i Norge har ca. 1500. Og Sverige og Frankrike er eksempler på land som er i ferd med å få på plass alkolås i alle sine skolebusser.

MA har gjennom kontakter med kommuner og fylkeskommuner i en årrekke arbeidet for at disse skal stille krav i konsesjonsavtaler om at det installeres alkolås på skolebusser og andre kjøretøyer som befordrer skolebarn og andre. Vi har i hovedsak fått positiv respons og flere fylkeskommuner har innført slike krav. Men virkelig gjennomslag vil ikke dette få før det blir gitt tydelige føringer fra sentralt politisk hold, så som denne komiteen. Og videre er vårt hovedkrav at alle nye biler innen få år skal ha alkolås, like selvsagt som bilbelter. Ingen skal måtte møte en sjåfør som er påvirket av alkohol og/eller andre rusmidler og medikamenter.

 Vi utfordrer transport- og kommunikasjonskomiteen til å bidra i arbeidet med å bedre sikkerheten ved skoleskyss ved at det innføres krav om alkolås i skolebusser over hele landet, og at arbeidet med å innføre alkolås i alle nye biler også settes mer i fokus.

 Veitilsyn

Veitilsyn er nevnt i Samferdselsdepartementets budsjett for neste år. MA foreslo allerede for 10 år siden at det skulle bli etablert et uavhengig veitilsyn. Slik sett er det positivt at vi nå har fått gehør for et veitilsyn.  Vi er imidlertid meget forundret over forslaget som nå foreligger. Til tross for et så å si entydig krav fra en rekke trafikk- og transportorganisasjoner og en offentlig utredning, om at veitilsynet må være uavhengig av veieier, foreslår regjeringen et tilsyn underlagt Vegdirektøren. Uavhengighet tilfredsstiller ikke regjeringens forslag. Veieier og veitilsynet vil bli sittende på samme side av bordet.

 Vår utfordring til Transport- og kommunikasjonskomiteen er at dette blir tatt opp med sikte på et uavhengig veitilsyn.

MA vil takke for at vi som en frivillig og medlemsbasert organisasjon får slippe til i denne høringen. Vi er opptatt av at også de frivillige organisasjonene fortsatt – og i om mulig enda større grad - trekkes med i arbeidet for bedre trafikksikkerhet. Det er neppe frimodig å hevde at de frivillige organisasjonene og det arbeid de gjør, har påvirket og påvirker ulykkestallene i en positiv retning.