Så får vi se hva det blir ut av København-konferansen og vår egen vilje til forandring. Vi er inne i advent, så det er uansett en tid for forhåpningsfull venting, skriver redaktør H-E Hansen i sin lederartikkel i nummer 5 av Motorføreren. Kommentaren ble skrevet en god stund før klimakonferansen startet, men redaktøren tillater seg allerede godt på forhånd å så tvil om viljen til å gå fra prat til handling. Ikke bare for politikerne, men også for hver enkelt av oss.

Klima er en del av det samlete miljøproblemet, og Hansen legger inn poesi-aproposet MILJØ-KRISE om at det kan bli mye babelsk skrål uten nødvendige resultater.

 
Advent, ord og handling
  
 
 
Vinteren er her. Tiden er inne for vanskelige kjøreforhold. Men også for muligheten til å dyrke urnorske aktiviteter, løpe på ski og gå på skøyter.

Jeg har hørt at Jan Erik Vold forteller om hvordan han elsket skøyteidretten. Men så ble den tatt livet av da man begynte å gå innendørs. I et miljøperspektiv er det jo paradoksalt at man bygger oppvarmete innendørs arenaer og bruker energi på å lage is når vinteren herjer med kulde rett utenfor. Dette er bare et tilfeldig - men nærliggende - eksempel på alt det vi rike kan ”koste” på oss. Et paradoksalt eksempel, for jo mer vi fyrer opp fryseelementene i innetemperatur, jo mer nører man opp under en eventuell miljø- og klimakrise. Med enda mildere klima, mindre is, dårligere skøyteforhold…

I disse førjulstider da miljø- og klimakrise nesten bare overgås av svineinfluensaen i viktighet, er det duket for FNs store miljøkonferanse i København. 12 år etter Kyotoavtalen skal det nå bygges ny grunn for å sikre kloden mot en mulig klimakatastrofe. Hva blir utfallet?

Unnskyld at jeg er en smule skeptisk til hva resultatene kan bli. Blir det bare tomme ord i København? Og hvis det blir en avtale, der også de rikeste verstingene denne gangen er med, er det like spennende å se hvordan vedtakene blir fulgt opp og håndhevet.

Vi kan ikke bare skylde på politikerne for maktesløsheten. Fra verdens ledere i København gjelder spørsmålene oss alle, helt inn i den enkelte hverdagen: Vil vi gjøre noe, eller blir det bare all verdens babelsk prat? Kan det faktisk være at vi ikke bare kan kjøpe og konsumere alt vi vil ha lenger? At vi må begynne å gjøre ofre. For eksempel igjen å gå ut i kulda for å drive vintersport? Ja, for det er ikke bare bilen og flyreisene som bidrar til CO2-utslippene, men alt vi foretar oss!

Inspirert av Jan-Erik Vold vil jeg tillate meg et poetisk apropos:

MILJØKRISE

MILJØ - KRISE
MJØLI - KISER
ILJØM - RISKE
LIMØJ - ISREK
JØMLI - SIRKE
ØLJIM - ERSIK
KILER - ØMJIS
RISIL - KJØME
IKJIR - ELSØM
SMEØJ - RILIK
ERØKI - SJLIM
SØLER - MIKJI
REMJE - SLIKØ
MØLJE – SKRIK

Så får vi se hva det blir ut av København og vår egen vilje til forandring. Vi er inne i advent, så det er uansett en tid for forhåpningsfull venting.

Hans-Erik Hansen
Redaktør

PS: I samme øyeblikk som Motorføreren skal gå i trykken, kommer nyheten om at USA og en del andre land allerede før København-møtet ser bort fra muligheten for en bindende avtale. Fortsatt god advent.